De økonomiske forventningene har gjort et rekordhøyt hopp fra forsommeren i fjor til i år, viser en ny forventningsundersøkelse gjort for SpareBank 1 Østlandet. Bedriftenes forventninger er høyere enn før koronaen, mens husstandenes forventninger nærmer seg normalen. Seks av ti gleder seg aller mest til å reise til utlandet igjen.
SpareBank 1 Østlandets forventningsundersøkelse gjennomføres av Kantar og går tilbake til 2014. Oppgangen i forventninger blant bedrifter og husstander på Østlandet det siste året er den største som hittil er registrert i undersøkelsen. Kantar gjennomførte nasjonale konjunkturbarometere for husholdninger fra 1992 til 2017, og heller ikke der opplevde man tilsvarende fremgang fra et år til et annet.
– Bedriftene har spesielt høye forventninger til vekst i etterspørsel og omsetning. Når det gjelder forventninger til landets økonomi har disse økt markant fra samme tid i fjor, både blant forbrukere og bedrifter. Samtidig har husholdningenes forventninger til egen økonomi holdt seg positiv gjennom hele korona-perioden, sier konsernsjef Richard Heiberg i SpareBank 1 Østlandet.
Vi vil kjøpe hytte, bil og båt
De økonomiske forventningene raste etter at koronaen kom i mars i fjor, og det siste året har husstandene økt sparingen sin. Nå gjør befolkningen på Østlandet seg klare til å bruke penger på investeringer og forbruk. Seks av ti på Østlandet planlegger større investeringer det neste året. Flest vil pusse opp boligen, mens veksten er størst for de som ønsker å kjøpe hytte, el-/hybridbil, eller båt, motorsykkel eller caravan.
– I korona-perioden har flere hytteeiere tilbragt mye mer tid på hytta enn før. Samtidig har nordmenns generelle interesse for å kjøpe seg hytte økt betraktelig, og hytteprisene har skutt oppover mange steder. Så gjenstår det å se om dette fortsetter når koronaen slipper taket, sier Heiberg.
Vi vil til utlandet
Befolkningen på Østlandet gleder seg aller mest til å reise til utlandet nå når verden snart blir normal igjen.
– I undersøkelsen svarer seks av ti at de gleder seg mest til å reise til utlandet, foran to av ti som gleder seg mest til et mer aktivt restaurant- og uteliv. Svarene gir et godt bilde på en trend hvor antall utenlandske feriereiser ble nær doblet fra 2002 til 2019, ifølge SSB, mens antall innenlandske feriereiser sank i den samme perioden. Samtidig har stadig flere fått øynene opp for norgesferie under koronaen, og dette vil nok også kunne gjøre seg gjeldende fremover, sier Heiberg.
Størst opptur for reiseliv
Forventningsundersøkelsen for bedrifter på Østlandet viser at reiseliv og industri er de næringene som har størst endring i forventninger. Disse to næringene har snudd fra størst pessimisme til høyest optimisme i løpet av et år. Kategorien «reiseliv» inkluderer også serveringssteder som barer og restauranter.
– I samtlige næringer er det nå positive forventninger. Uteliv og reiser står høyt i kurs nå som tilværelsen normaliseres, og det har løftet optimismen i reiselivet. Også i industrien ser vi en betydelig økning i forventninger. I tillegg er det store utslag fra pessimisme til optimisme i privat tjenesteyting, som inkluderer for eksempel frisører. Størsteparten av varehandelen, eiendom, bygg/anlegg og primærnæringen ble mindre rammet av koronaen enn fryktet. Men også i disse bransjene ser vi store hopp i forventningene nå, sier konsernsjefen.
Selv om optimismen er stor, er ikke situasjonen like enkel for alle, minner konsernsjefen om.
– Heldigvis ser det ut som om de fleste har klart seg bra gjennom koronaen så langt, men samtidig er det viktig å huske på at det er flere som har det tøft, både blant forbrukere og bedrifter. Det er viktig for mange at samfunnet kommer ordentlig i gang igjen, legger han til.
Koronaviruset har medført nyskapning
Koronaviruset har medført betydelig nyskaping i næringslivet, og endringene har vært størst i de næringene som har vært hardest rammet.
– Ikke overraskende har endringene vært aller størst innen reiseliv. Her ser vi blant annet at mange restauranter har begynt med take away. Privat tjenesteyting med IT i spissen har hatt en ekstra høy innovasjonstakt som følge av blant annet økt digitalisering. Innen varehandelen har koronaviruset bidratt til å løfte netthandelen til enda større høyder, og flere mindre aktører har også etablert netthandelsløsninger, sier Heiberg.
