Hafslund fikk et resultat etter skatt på 1 154 millioner kroner første halvår 2022. Det er på linje med fjorårets resultat for samme periode. Resultatet er preget av den spesielle kraftsituasjonen, 25 prosent lavere produksjon enn normalt, historisk høye kraftpriser i Sør-Norge og høy resultatført skatt på 3 920 millioner kroner.
– De høye strømprisene vi har hatt dette halvåret er svært negativt for norske forbrukere og for tilliten til kraftsystemet. Strømkrisepakken fra myndighetene til husholdningene har vært helt nødvendig for å dempe noe på de negative effektene. Vi som kraftprodusent bidrar til det offentlige gjennom skatter og utbytter, og til kraftsystemet ved å produsere på en måte som bidrar til forsyningssikkerheten i Norge, sier konsernsjef Finn Bjørn Ruyter.
Krig i Ukraina har medført ekstremt høye gasspriser i Europa, og også høye kraftpriser. Dette sammen med tørt vær og lite vann i Sør-Norge har medført historisk høye kraftpriser. Kraftforbrukere i Sør-Norge har blitt rammet av høye priser som har steget gjennom hele året. Dette gir forventning om gode resultater i Hafslund, og høye skatteinntekter til stat og kommune fremover.
– Våre kraftverksområder har fått lite tilsig og vi har hatt meget lav produksjon gjennom halvåret for å unngå at fyllingen i vannmagasinene går under tidligere minimumsnivåer. Etter vårsmeltingen har vi maksimert sparing av vann til kommende vinter for å styrke forsyningssikkerheten, og jeg er glad for at magasinnivåene gradvis har steget over tidligere minimumsnivåer, sier konsernsjef Finn Bjørn Ruyter.
Hafslund oppnådde en gjennomsnittlig kraftpris på 113 øre/kWh første halvår. Det er to prosent lavere enn snitt systempris og 24 prosent lavere enn snitt spotpris i Hafslunds produksjonsområder som følge av salg av kraft til fastpris (industri- og konsesjonskraft) samt realiserte tap på finansielle sikringskontrakter. Produsert volum i første halvår ble 6,8 TWh. Det er 32 prosent lavere enn 2021 og 25 prosent under normalproduksjonen for halvåret.
Resultatet fra Hafslunds 50 prosent eierandel i Eidsiva Energi bidrar negativt til årets halvårsresultat. Det skyldes høye kostnader for å dekke nettap (tapt volum i strømnettet til markedspris) i Eidsiva Energis datterselskap, Elvia. Elvia har i tillegg valgt å utsette planlagt økning i kundetariffene. Dette gir en midlertidig oppbygging av mindreinntekt som Elvia vil bli kompensert når tariffene justeres.
19. mai i år ble Hafslund majoritetseier (60 prosent) i Hafslund Oslo Celsio (tidligere Fortum Oslo Varme). Celsio-investeringen utvider de strategiske og kommersielle mulighetene for konsernet og er i tråd med Hafslund-konsernets vekstambisjoner. Celsio inngår i Hafslund-konsernets halvårsresultat fra 19. mai til 30. juni. Selskapets driftsresultat på – 81 millioner kroner i perioden må ses i sammenheng med lite etterspørsel etter fjernvarme i sommerperioden, høy vedlikeholdsaktivitet og tap på sikringshandler. Etterspørselen etter fjernvarme er størst i første og fjerde kvartal, som normalt står for om lag 75 prosent av leveransen i året. Resultatet for året forventes å være positivt.
– Investeringsbeslutningen som Hafslund Oslo Celsio har tatt for å bygge verdens første anlegg for karbonfangst fra avfallsforbrenning er et viktig bidrag for å oppnå våre og Oslos ambisiøse klimamål mot 2030, sier Ruyter.
I tråd med ambisjonen om å bygge mer fornybar energi i Norden, inngikk Hafslund i juli en avtale med fornybarselskapet Cloudberry Clean Energy ASA om kjøp av 50 prosent av vindprosjektet Stenkalles Grund i innsjøen Vänern i Sør-Sverige. Transaksjonen forventes gjennomført i september og gjelder retten til utbygging av 100 MW innsjøvind.
