Leieprisene i de fire store byene steg med 1,7 prosent i andre kvartal 2023. Det siste året har leieprisene steget med 9,3 prosent.
– Utleieprisene fortsatte å stige i andre kvartal, men veksten er noen svakere enn hva vi har hatt det siste året. Vi venter at veksten vil vedvare fordi etterspørselen etter utleieboliger er sterk for øyeblikket blant annet på grunn av flyktningstrømmen fra Ukraina. I tillegg er utleietilbudet blitt betydelig redusert de siste årene, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Sterkest utvikling i andre kvartal hadde Stavanger og Sandnes med en oppgang hele 11,2 prosent.
I Trondheim og Oslo var veksten noe mer moderat med en oppgang på 1,6 prosent og 1,5 prosent. I Bergen sank leieprisene med 1,7 prosent.
– Det siste året har vi sett en historisk sterk vekst i leieprisene. Stavanger og Sandnes og Oslo leder an i utviklingen. I Stavanger og Sandnes har leieprisene steget med hele 13,2 prosent, mens de har steget 10,1 prosent i Oslo. I Trondheim og Bergen er vekst siste år mer moderat med 5,3 og 4,2 prosent, sier Lauridsen.
Mindre utbud av leieboliger
Antall boliger til leie på Finn.no i de store byene ved utgangen av andre kvartal 2023 er 2867.
Av disse er 1404 i Oslo, 614 i Bergen, 552 i Trondheim og 297 i Stavanger/Sandnes.
– Sammenlignet med før pandemien er utleietilbudet i de store byene redusert, og det spesielt i Oslo og Stavanger og Sandnes. Flere av Eiendom Norges medlemmer melder om at dette skyldes at mange solgte sine utleieboliger under pandemien på grunn av et svakt leiemarked den gang, i kombinasjonen med økt formuesbeskatning av sekundærbolig og høyere rente.
– Et lavere tilbud vi gi høyere priser, og det er bekymringsfullt at utbudet er så lavt inn tredje kvartal. Tredje kvartal er normalt det kvartalet med størst aktivitet i utleiemarkedet, sier Lauridsen.
Leieprisinflasjonsspiral
Husleieloven gir utleier rett til å justere husleien etter konsumprisindeksen (KPI) hver 12 måned.
– Det er sannsynlig at mange nå justerer husleiene, og vi risikerer en leieprisinflasjonsspiral, sier Lauridsen.
– Høyere rente øker avkastningskravet for utleiere og gir i neste omgang økte leiepriser. Deretter påvirker leieøkningene KPI fordi leieprisene i praksis utgjør nærmere en femtedel av KPI. Økt KPI gir høyere rente, samtidig som KPI og husleiene kan drive hverandre gjensidig gjennom anledning i husleieloven til å KPI-justere husleiene, forklarer han.
En leieprisinflasjonsspiral betyr at Norges Bank må være mer varsomme i rentesettingen.
– Renten virker med en stor forsinkelse, og den har negativ innvirkning på tilbudssiden fordi den både demper boligbyggingen og tilbudet av leieboliger.
– I likhet med sjokket på energiprisene, er også inflasjonen i leieprisene drevet av knapphet på tilbudssiden. Med det svake nyboligsalget vi har hatt det siste år vet vi at dette vil gi et mindre boligtilbud i årene fremover.
– Alt dette tilsier at Norges Bank ikke bør ta for hardt i med renten fremover. I motsatt fall kan de selv skape inflasjonen de skal bekjempe, avslutter Lauridsen.
