Virkes konjunkturrapport for juni viser at mange bransjer nå begynner å merke effekten av rentehevninger og høy prisvekst.
Normalisering av forbruket
Etter pandemien har vi sett en gradvis normalisering av nordmenns handelsmønstre. Vi bruker mer penger på tjenester og mer penger i utlandet. Samlet sett bruker vi relativt mindre på varer.
– Mot slutten av fjoråret så vi at mange varehandelsbransjer hadde holdt seg sterke i møte med svakere kjøpekraft og gjentatte rentehevninger fra Norges Bank. Dette hang sammen med at mange satt med mye oppsparte midler etter pandemien. Hvor lenge disse midlene varer er svært usikkert, sier Lars E. Haartveit, sjeføkonom i Virke.
Mens kjøpekraft svekkes av priser og renter så holder arbeidsledigheten seg på et stabilt og lavt nivå. Samtidig er det grunn til å tro at ekstrasparingen fra pandemien bidrar til å «glatte ut» forbruket.
– Vi regner med at det kommer en renteøkning fra Norges Bank i morgen på et kvart prosentpoeng. Så er vi spente på hva rentebanen blir utover det. Vi tror det er god grunn til å gå forsiktig frem, ikke minst fordi virkningene av tidligere økninger ennå ikke er uttømt, sier Haartveit.
Bransjene treffes ulikt
Det er den høye prisveksten som ligger bak at detaljhandelen uten biler og drivstoff ventes å ha en svak positiv vekst på 2 prosent i 2023. Dagligvarebransjen somtrekkes opp av både høye matvarepriser og høyre innvandring, særlig fra Ukraina. I volum ligger det an til nedgang i alle bransjene Virke gir prognoser på.
Aller hardest truffet er kapitalvarebransjer som møbler, byggevare og elektronikk. Virke anslår at netthandelen, som vokste voldsomt under pandemien, kan få en lite nedgang. Dette vil være første gang siden 2009
– Vi spår at kapitalvarebransjene vil få det særlig tøft. Dette er bransjer som hadde gode tall under pandemien og som forbrukerne ikke prioriterer nå. Samtidig ser vi at lavpriskjedene fortsetter å gjøre det bra med mange nyetableringer. Vi tror dette markedet vil vokse i 2023, sier Haartveit.
